Kommentar til dikt

Diktene "Til ungdommen", "Aust-Vågøy" og "Det er ingen hverdag mer" er alle skrevet i årene like etter andre verdenskrig. Jeg skal nå kommentere hver av dem.

Det første diktet med tittel "Til ungdommen" er hentet fra diktsamlingen "Håbet" skrevet av Nordahl Grieg. Som vi allerede i diktets tittel får bekreftet, henvender diktet seg direkte til den yngre generasjonen. Gjennom innholdet i diktet får vi også en forståelse av at han vender seg til ungdommen nettopp fordi han skriver om hvordan å kjempe for en bedre framtid. Han gjentar opp til flere ganger at krig og død må bekjempes, til fordel for fred; "her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets sverd." Med dette ønsker han å understreke viktigheten av det å kjempe for det vi mennesker står for, men likevel kjempe uten vold og våpen. Stolthet og mot er å ikke gi opp håpet og drømmene sine, men å stå oppreist for det man mener. Ingen ønsker krig, derfor mener han at det første skrittet for å nå drømmen om fred er å legge ned våpnene. Nettopp dette tror jeg er en del av budskapet han ønsker å formidle til ungdommen som skal forme en fredelig framtid for deres land.
Dersom vi studerer form og struktur på diktet, legger vi raskt merke til den faste rytmen som han har valgt å bruke gjennom hele diktet. Vi ser også at hvert vers har fire linjer, hvorav to og to linjer rimer på hverandre. Med utgangspunkt i dette kan vi si at dette er av typen tradisjonell dikt.

Diktet "Aust-Vågøy" kan vi si er et slags kampdikt skrevet av Inger Hagerup. Dette kan vi henge sammen med at det er skrevet rundt krigstiden, og det som opptok folk var derfor fred, og særlig det å kjempe for rettferdighet. Vi ser også at ord som omfavner flere mennesker som "oss", "vi" og "våre" går igjen. Dette gir effekten av samhold og felles verdier. Etter en tragedie som for eksempel krig er det viktig at de igjenværende sammen kjemper for rettferdigheten. De to siste linjene i det siste verset, forteller oss at nordmenn må stå sammen til siste sekund. Vi ser også at dette diktet, lik som det forrige, er et tradisjonelt dikt med enderim og fast rytme.

"Det er ingen hverdag mer" er hentet fra diktsamlingen "jeg vil hjem til menneskene" skrevet av Gunvor Hofmo. I dette diktet uttrykker hun hva krigen har tatt fra dem, nemlig hverdagen. Mange er mistet, både familie og nære venner, landet og samfunnet ligger i grus, og selv om det er fred, forteller hun hvor håpløs framtiden ser ut. Med dette klarer hun å uttrykke sorgen og smerten som landet er preget av, og elendigheten som er spredt rundt dem alle. Ord som "skrik" og "lik" er med på å forsterke den uhyggelige stemningen i diktet, i tillegg får vi uttrykk av at all denne elendigheten som har rammet dem, har fått henne til å tvile på om det i det hele tatt finnes en Gud; "Gud, hvis du ennå ser.."