Statsministerens nyttårstale

1. Januar 2012, holdt statsminister Jens Stoltenberg som kjent sin nyttårstale for det norske folk. Talen reflekterer over året som gikk, og motiverer til et nytt år med nye muligheter.
Stoltenberg velger å innlede talen sin med og koble sammen Norge med resten av verden som en felles global jordklor. "For to måneder siden ble vesle Danica født i manila. Hun ble verdensorger nummer syv milliarder. Om noen måneder vil det bli født et lite barn som blir nordmann nummer fem millioner." Ved å benytte disse to barna og videre kalle dem med fellespronomenet "dem", forstår vi at vi som nordmenn er en del av en større verden. Dette gir igjen effekten av å vise til felles verdier, som i dette tilfellet er fred. Videre fortsetter han med å fortelle om at mange barn er mistet den 22. juli dette året, gjennom tragiske og terroristiske handlinger. Med utgangspunkt i dette ser vi at dette både skaper kontrast slik som "å bli født" og "død", i tillegg til at dette vekker følelser hos tilhørerne. Statsministeren benytter også anledningen til nok en gang å minnes de etterlatte, og videre viser han sin stolthet over å være en del av det sterke norske folk gjennom setningen; "I møtet med det verste i livet, tok folk fram det beste i seg selv. Det har styrket meg i troen på det gode mennesket". Vi ser også tydelig at disse setningene appellerer til patos, noe som generelt preger hele talen hans. Noe som også er sentralt gjennom hele talen, og dermed skaper en god rød tråd er, er de to barna som han fortalte innledningsvis om. Senere i talen sin benytter han fremtiden deres som et symbol på framtidens utvikling som det nye året skal bringe oss. I den sammenheng er han innom flere ulike emner som blant annet klimaarbeid, den kommende gjeldskrisen, krig og fred osv. Dette er alle aktuelle temaer i forhold til dagens politikk, og det er derfor temaer som det norske folk kjenner seg igjen i. Gjennom de ulike temaene motivere han til å videre arbeid i form av forbedrelse i det kommende året. Dette kan vi se litt på som en fordel for han selv som politiker, i og med at han sikter til et desto bedre 2012.
Til slutt hilser han til kongen og dronningen, og avslutter med å fortelle om Roald Amundsen og hans folk som han selv var med å feiret på sydpolen i desember. "Folk fra hele verden hyllet polarheltene og det norske flagget. ..Norge var så nær, enda vi var så langt borte". Dette viser igjen til det som han viste til i innledningen, nemlig at vi er en del av et større samfunn. Videre repeterer han seg selv og forteller at vi kan være stolte av landet vårt; "Der, lengst borte, så jeg et Norge vi alle kan være stolte over".