I realismen fram til ca 1890 lå hovedfokuset på samfunnet. Litteraturen var preget av den kritiske tankegangen, og tok gjerne opp temaer som omfavnet kvinnerollen, ekteskapet, kjønnsforskjeller osv. Et enkelt menneske stod gjerne som et eksempel eller representant for en hel gruppe mennesker i samfunnet.
I årene som følget, endret dette seg til å legge mer vekt på samholdet og samspillet mellom ulike mennesker innenfor en gruppe. Dette førte til at større grupper i samfunnet ble sentrale, og individet ble sett ut i fra en større sammenheng. Miljøet enkeltmennesker er en del av, er avgjørende for de etniske valgene og ansvaret som de blir stilt ovenfor. Dette fører også til at enkeltmenneskers ansvar overfor felleskapet blir sentrale i denne perioden. Vi kan derfor si at miljø, etikk og moral overfor hverandre er viktige og sentrale begreper innenfor nyrealismen.
I årene som følget, endret dette seg til å legge mer vekt på samholdet og samspillet mellom ulike mennesker innenfor en gruppe. Dette førte til at større grupper i samfunnet ble sentrale, og individet ble sett ut i fra en større sammenheng. Miljøet enkeltmennesker er en del av, er avgjørende for de etniske valgene og ansvaret som de blir stilt ovenfor. Dette fører også til at enkeltmenneskers ansvar overfor felleskapet blir sentrale i denne perioden. Vi kan derfor si at miljø, etikk og moral overfor hverandre er viktige og sentrale begreper innenfor nyrealismen.
På tross av forskjellene som utviklet seg, ser vi også at vi kan trekke tråder mellom realismen og nyrealismen. Selv om ulike temaer blir lagt vekt på, er det likevel virkeligheten som blir skildret i begge periodene, dette for å få sannheten fram i lyset.
Arnulf Øverland, Sigrid Undset, Sigurd Hoel og Ronald Fangen var alle viktige forfattere i nyrealismen, men religion og politikk var likevel et uenighetsområde blant dem. Undset var katolsk kristen, og vi kan derfor tydelig se at de konservative og tradisjonelle kristne verdiene preger tekstene hennes. Som en motstander av den katolske kirke, skrev Øverland «Kristendommen, den tiende landeplage» som tydelig kritiserer kristendommen.
Hole var politisk engasjert, og arbeidet mot nazismen.
Hole var politisk engasjert, og arbeidet mot nazismen.
Som nevnt over, inneholdt «Kristendommen, den tiende landeplage» mye kritikk i forhold til den katolske kirken på denne tiden. Gjennom hele teksten kommer synspunktene til Øverland tydelig fram gjennom både eksempler og meninger. Meningen med kristne tradisjoner blir tydelig satt under debatt, grunnet tradisjonene blir omtalt på en måte som gjerne kan virke nedlatende for dem som ser på tradisjonene som viktige livsverdier. Eksempler på dette er følgende; «Siden skal vi ete Guds legeme og drikke hans blod. Denne vemmelige, kannibalske magi praktiseres den dag i dag. Men kan man bekvemme sig til å delta i den, sa er man frelst.» Vi forstår at det er nattverd han snakker om, og ved å benytte begrepet «vemmelige og kannibalske magi» er det ikke tvil om at han trekker til seg oppmerksomhet og skaper debatt rundt emnet.
«Underlig er det også, at i det øieblikk menneskene i tillegg til sine øvrige synder begår ennu en synd, grovere end alle de andre, nemlig den synd å drepe Guds egen sønn, da kan de få tilgivelse, da er ikke Gud sint lenger.» Med utgangspunkt i denne setningen får vi et klart bilde av hva Øverland mener om kristendommen. Måten han velger å ordlegge seg på, viser på en indirekte måte at han mener kristendommen bygger på en type dobbeltmoral. Dette skaper også, som nevnt tidligere, oppstyr blant folk, spesielt med tanke på de troende.
«Underlig er det også, at i det øieblikk menneskene i tillegg til sine øvrige synder begår ennu en synd, grovere end alle de andre, nemlig den synd å drepe Guds egen sønn, da kan de få tilgivelse, da er ikke Gud sint lenger.» Med utgangspunkt i denne setningen får vi et klart bilde av hva Øverland mener om kristendommen. Måten han velger å ordlegge seg på, viser på en indirekte måte at han mener kristendommen bygger på en type dobbeltmoral. Dette skaper også, som nevnt tidligere, oppstyr blant folk, spesielt med tanke på de troende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar