Sammenlikning av "Rødstrupe" og "Rødhette".

Knyttet til fordypning prosjektet i norskfaget dette året, har jeg valgt å lese krim romanene "Rødstrupe" av Jo Nesbø, og "Rødhette" av Unni Lindell. Jeg har tidligere lest de fleste av Lindell sine krim romaner, og ser dem alle veldig interessante og spennende. Det var med utgangspunkt i dette at jeg tok beslutningen om å sammenlikne en av romanene hennes med en av bøkene til en av våre mest kjente krim forfattere, nemlig Jo Nesbø. Her kommer deler av det jeg har funnet ut, og jeg har dermed valgt å fokusere på det som jeg synes er de viktigste og mest sentrale forskjellene og likhetene.

Kort handlings referat fra «Rødstrupe»
I denne fortellingen blir vi kjent med en guttegjeng av frontkjempere under andre verdenskrig. Fortellingen tar derfor sted i 1945. På samme tid fortelles det om nåværende tid, da frontkjemperne har blitt gamle menn på rundt 60-70 år. I starten av krigen var de en gjeng på 7 stk, men har fram til i dag stadig blitt færre og færre. Noen døde allerede under krigen, mens andre dør i senere tid. I tillegg er det en av dem som planlegger et attentat på kronprinsen vår, grunnet at han har sviktet frontkjemperne og behandlet dem uvel etter krigen. I tillegg til å utføre dette attentatet, dreper han også de gjenværende frontkjemperne slik at de ikke kan avsløre han. Hvem av de 7 som er morderen og bakgrunnen for drapene får vi ikke vite før i slutten av fortellingen da politietterforskeren Harry Hole finner et brev hvor morderen har avslørt hele spillet sitt.                               

Kort handlingsreferat fra «Rødhette»
Vi blir kjent med tre søstre, som har vokst opp hos sin mormor fordi moren deres ikke har vert i stand til å ta vare på dem som følge av rusmisbruk og alkohol. Barndomstiden deres har derfor vert preget av vold og vanskeligheter, i tillegg til at de har blitt misbrukt av onkelen. Søstrene er tydelig preget av livssituasjonen sin, og barndommen har satt sine spor. En av dem har selv fått problemer med alkohol og rus, i tillegg til at den ene av søstrene har gått så langt som at hun rydder utidige mannfolk av veien ved å begå brutale mord. Underveis i fortellingen får vi gjennom en dagbok heletiden vite hvordan denne søsteren tenker og handler, uten å få vite noe mer om hvem av de tre søstrene det er. En tidligere bekjent politietterforsker av familien får etter hvert snusen i hva den ene av søstrene holder på med i det skjulte, og får selv møte med livet og oppleve hvem av søstrene det er som er morderen. På tross av at sannheten til slutt kommer fram, blir den i samme øyeblikk begravet med det siste drapsofferet. 

Det første som griper tak i meg ved begge disse to bøkene er temaene. Både i «Rødstrupe» og «Rødhette» finner vi velkjente samfunnsrelaterte temaer fra nåtidens hverdagsliv og som dermed er lette å kjenne seg igjen i. Bakgrunnen for at gjerningsmannen begår mordene, som er konflikten i begge bøkene, er knyttet til personlige problemer fra tidligere i livet som nå i senere tid har ført til psykiske lidelser for morderen. Dette forteller Nesbø oss direkte i boken sin, mens Lindell får dette fram på en mer indirekte måte. (viser til konkret eksempel fra boken «rødstrupe», hvor psykologen sier hva det kan komme av). I «Rødhette» forstår vi gjennom tilbakeblikk at det er på grunn av morderens barndom at atferden hennes er som den er. Altså kan vi dra konklusjonen om at det enda aktuelle temaet psykisk syke er et viktig tema i begge bøkene.

I tillegg ser vi også at Lindell setter et minst like dagsaktuelt tema i fokus, nemlig voldtekt og følgene for offeret senere i livet. I «Rødhette» er mordere derfor også et offer selv, og dette fører til at vi som lesere lettere får sympati med morderen selv om handlingene vedkommende begår er feil reaksjon på det han har opplevd.
Andre temaer som blir tatt opp er alkohol - og rusmisbruk. I historien til Lindell er det moren til morderen, altså til alle de tre søstrene, som har både problemer med alkohol og rus. Datteren har også falt i samme spor som moren, selv om hun har opplevd en vanskelig barndom på grunn av rusmisbruk. I boken «Rødstrupe» er det derimot politietterforskeren som har et alkoholproblem, og som følge av dette ikke har helt orden på livet sitt. På samme tid har Harry Hole likevel en suksessfull jobb som gjør at egenskapene hans settes opp som kontraster og gir et bilde av en slags antihelt.
Dette med antihelt er også et relevant faktum i «Rødhette». Det viser seg nemlig at politibetjenten som får snusen i den ene av søstrene, tidligere har begått overgrep på henne da hun var barn. Med utgangspunkt i dette ser vi at det ikke finnes noe godt og noe ondt i Lindell sin fortelling fordi som nevnt tidligere er morderen også et offer, mens politietterforskeren også er en overgriper. 

I begge bøkene blir vi kjent med gjerningsmannen uten å få vite navn eller hvem vedkommende er. Dette gjør at vi får sette oss inn i tankene og meningene til gjerningsmannen slik at vi vet hvilket motiv vedkommende har for det han gjør. Lindell og Nesbø har likevel ulike måter å la leseren bli kjent med gjerningsmannen på. Lindell har kapittel underveis hvor morderen skriver dagbok om tankene hun har. I andre avsnitt benytter Lindell eiendomspronomen «hun» som da refererer til gjerningsmannen uten å røpe noe mer om personens identitet. Nesbø derimot har valgt å spare dette til slutten av boken. Helt i slutten finner etterforskeren et brev som forteller alt om planen til gjerningsmannen, og vi forstår da også motivet og tankegangen bak de tidligere handlingene.   

Nesbø har en unik evne til å skildre miljøet rundt fortellingen sin. Som leser klarer jeg tydelig å se for meg hvordan setningen og situasjonen er, noe som gjør at jeg lett blir revet med og lever meg inn i historien. Lindell sin sterkhet synes jeg personlig er personskildring. Hennes evner til å uttrykke sorg, smerte, hat, og følelser generelt, gjør at jeg føler jeg personlig blir kjent med personene «Rødhette». På denne måten forstår eg også enkelt hvorfor personene gjør som de gjør, nettopp fordi jeg får innblikk i tankegangen deres og vet bakgrunnen for handlingene. 

Når det gjelder forskjellene og likhetene ved strukturen i de to bøkene, ser vi at Jo Nesbø har valgt å dele historien opp i kapitler med kjente navn fra bibelen. I tillegg under hvert avsnitt i de ulike kapitlene har han valgt å benytte seg av dato og sted for det gjeldende avsnittet. Dette gjør at vi som lesere enkelt vet hvor vi befinner oss og i hvilken tid, (i og med at han veksler litt mellom å nåtid og tilbakeblikk fra 2. verdenkrig).
Lindell har på samme måte som Nesbø valgt å dele historien inn i kapitler med autoritære navn fra naturen som vind, snø, sol osv. Innenfor kapitlene skiller hun bare avsnittene ved å starte på en ny side. Selv om vi ikke får en overskrift med informasjon om når og hvor vi befinner oss, har jeg ikke problemer med å følge med i historien. 

Personlig må jeg innrømme at «Rødhette» fanger interessen min mest. I utgangspunktet er det fordi jeg kjenner meg mest igjen i denne fortellingen. Legg likevel merke til at det er flere litterære virkemidler jeg ikke har nevnt i denne sammenlikningen, grunnet dette bare er en liten del av hele oppgaven min. 

Brukte kilder knyttet til oppgaven:

•http://www.propaganda.net/skoleside/?stil=12254
28.01.12, «Rødstrupe» av Jo Nesbø

•http://snl.no/Jo_Nesb%C3%B8
13.01.12, Jo Nesbø

•http://snl.no/postmodernisme/litteratur
04.02.12, postmodernisme – litteratur. 



Bilder er hentet fra www.bokklubben.no

Denne sammenlikningen er tatt ut i fra egen tolking av bøkene, og med utgangspunkt i det har jeg derfor ikke brukt så mange kilder. Likevel har jeg vert inne å lest litt om begge forfatterne for å bli bedre kjent med dem som person, for igjen å få en bedre forståelse av bøkene deres. I tillegg har jeg valgt i lese litt om postmodernismen i og med at dette er en reaksjon på modernismen. Jeg har ikke skrevet noe direkte om postmodernismen i oppgaven min, men syntes likevel det var greit å ha litt innblikk i dette når jeg arbeidet med sammenlikningen min.