Nordens land som består av Norge, Sverige, Danmark og Finland, har alle hver sin nasjonalsang. Felles for alle nasjonalsangene er at de beskriver det gjeldende landet, enten i liten eller stor grad og er et nasjonalt kjennemerke for folket.
Teksten til den danske nasjonalsangen: http://no.wikipedia.org/wiki/Der_er_et_yndigt_land
Teksten til den norske: http://no.wikipedia.org/wiki/Ja,_vi_elsker_dette_landet
Teksten til den finske: http://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5rt_land
Teksten til den svenske: http://no.wikipedia.org/wiki/Du_gamla,_du_fria
Teksten til den samiske: http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%A1mi_soga_l%C3%A1vlla
Når vi studerer tekstene på de ulike nasjonalsangene, ser vi tydelige likheter, samtidig som det også finnes forskjeller. Vi ser for eksempel at alle fire sangtekstene inneholder skildring av det gjeldende landets landskap og natur. "Det bugter sig i bakke, dal, det hedder gamle Danmark", her er et konkret eksempel hentet fra den danske nasjonalsangen hvor fjellbakkene og dalene blir fremhevet, og brukt for å beskrive landskapet i landet. Det er tydelig at alle de fem nasjonalsangene fokuserer på det positive ved landet sitt, og fremhever derfor landets stolthet.
Videre kan vi også se at vår egen nasjonalsang, "Ja, vi elsker", inneholder ord som drøm, elsker, frihet og ære. Teksten retter fokuset mot det stolte og frie folket, og understreker med dette uavhengigheten som nordmenn kjempet til seg, og ble oppfylt i 1814.
Den danske sangteksten inneholder også i likhet med vår egen, ord og uttrykk som refererer til friheten deres.
Både i vår egen nasjonalsang, den svenske og den danske ser vi at teksten nevner Gud som de takker for det vakre landet. Dette har sin bakgrunn fra at kristendommen har preget den nordiske kulturen fra langt tilbake i tid og helt fram til den dag i dag.
fredag 20. april 2012
fredag 23. mars 2012
lørdag 17. mars 2012
Kommentar til dikt
Diktene "Til ungdommen", "Aust-Vågøy" og "Det er ingen hverdag mer" er alle skrevet i årene like etter andre verdenskrig. Jeg skal nå kommentere hver av dem.
Det første diktet med tittel "Til ungdommen" er hentet fra diktsamlingen "Håbet" skrevet av Nordahl Grieg. Som vi allerede i diktets tittel får bekreftet, henvender diktet seg direkte til den yngre generasjonen. Gjennom innholdet i diktet får vi også en forståelse av at han vender seg til ungdommen nettopp fordi han skriver om hvordan å kjempe for en bedre framtid. Han gjentar opp til flere ganger at krig og død må bekjempes, til fordel for fred; "her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets sverd." Med dette ønsker han å understreke viktigheten av det å kjempe for det vi mennesker står for, men likevel kjempe uten vold og våpen. Stolthet og mot er å ikke gi opp håpet og drømmene sine, men å stå oppreist for det man mener. Ingen ønsker krig, derfor mener han at det første skrittet for å nå drømmen om fred er å legge ned våpnene. Nettopp dette tror jeg er en del av budskapet han ønsker å formidle til ungdommen som skal forme en fredelig framtid for deres land.
Dersom vi studerer form og struktur på diktet, legger vi raskt merke til den faste rytmen som han har valgt å bruke gjennom hele diktet. Vi ser også at hvert vers har fire linjer, hvorav to og to linjer rimer på hverandre. Med utgangspunkt i dette kan vi si at dette er av typen tradisjonell dikt.
Diktet "Aust-Vågøy" kan vi si er et slags kampdikt skrevet av Inger Hagerup. Dette kan vi henge sammen med at det er skrevet rundt krigstiden, og det som opptok folk var derfor fred, og særlig det å kjempe for rettferdighet. Vi ser også at ord som omfavner flere mennesker som "oss", "vi" og "våre" går igjen. Dette gir effekten av samhold og felles verdier. Etter en tragedie som for eksempel krig er det viktig at de igjenværende sammen kjemper for rettferdigheten. De to siste linjene i det siste verset, forteller oss at nordmenn må stå sammen til siste sekund. Vi ser også at dette diktet, lik som det forrige, er et tradisjonelt dikt med enderim og fast rytme.
"Det er ingen hverdag mer" er hentet fra diktsamlingen "jeg vil hjem til menneskene" skrevet av Gunvor Hofmo. I dette diktet uttrykker hun hva krigen har tatt fra dem, nemlig hverdagen. Mange er mistet, både familie og nære venner, landet og samfunnet ligger i grus, og selv om det er fred, forteller hun hvor håpløs framtiden ser ut. Med dette klarer hun å uttrykke sorgen og smerten som landet er preget av, og elendigheten som er spredt rundt dem alle. Ord som "skrik" og "lik" er med på å forsterke den uhyggelige stemningen i diktet, i tillegg får vi uttrykk av at all denne elendigheten som har rammet dem, har fått henne til å tvile på om det i det hele tatt finnes en Gud; "Gud, hvis du ennå ser.."
Det første diktet med tittel "Til ungdommen" er hentet fra diktsamlingen "Håbet" skrevet av Nordahl Grieg. Som vi allerede i diktets tittel får bekreftet, henvender diktet seg direkte til den yngre generasjonen. Gjennom innholdet i diktet får vi også en forståelse av at han vender seg til ungdommen nettopp fordi han skriver om hvordan å kjempe for en bedre framtid. Han gjentar opp til flere ganger at krig og død må bekjempes, til fordel for fred; "her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets sverd." Med dette ønsker han å understreke viktigheten av det å kjempe for det vi mennesker står for, men likevel kjempe uten vold og våpen. Stolthet og mot er å ikke gi opp håpet og drømmene sine, men å stå oppreist for det man mener. Ingen ønsker krig, derfor mener han at det første skrittet for å nå drømmen om fred er å legge ned våpnene. Nettopp dette tror jeg er en del av budskapet han ønsker å formidle til ungdommen som skal forme en fredelig framtid for deres land.
Dersom vi studerer form og struktur på diktet, legger vi raskt merke til den faste rytmen som han har valgt å bruke gjennom hele diktet. Vi ser også at hvert vers har fire linjer, hvorav to og to linjer rimer på hverandre. Med utgangspunkt i dette kan vi si at dette er av typen tradisjonell dikt.
Diktet "Aust-Vågøy" kan vi si er et slags kampdikt skrevet av Inger Hagerup. Dette kan vi henge sammen med at det er skrevet rundt krigstiden, og det som opptok folk var derfor fred, og særlig det å kjempe for rettferdighet. Vi ser også at ord som omfavner flere mennesker som "oss", "vi" og "våre" går igjen. Dette gir effekten av samhold og felles verdier. Etter en tragedie som for eksempel krig er det viktig at de igjenværende sammen kjemper for rettferdigheten. De to siste linjene i det siste verset, forteller oss at nordmenn må stå sammen til siste sekund. Vi ser også at dette diktet, lik som det forrige, er et tradisjonelt dikt med enderim og fast rytme.
"Det er ingen hverdag mer" er hentet fra diktsamlingen "jeg vil hjem til menneskene" skrevet av Gunvor Hofmo. I dette diktet uttrykker hun hva krigen har tatt fra dem, nemlig hverdagen. Mange er mistet, både familie og nære venner, landet og samfunnet ligger i grus, og selv om det er fred, forteller hun hvor håpløs framtiden ser ut. Med dette klarer hun å uttrykke sorgen og smerten som landet er preget av, og elendigheten som er spredt rundt dem alle. Ord som "skrik" og "lik" er med på å forsterke den uhyggelige stemningen i diktet, i tillegg får vi uttrykk av at all denne elendigheten som har rammet dem, har fått henne til å tvile på om det i det hele tatt finnes en Gud; "Gud, hvis du ennå ser.."
lørdag 10. mars 2012
Propagandaplakat fra 1936
Nedenfor ser vi forsiden på Arbeiderbladet 30. april 1936. Dette er en typisk propagandaplakat fra mellomkrigstiden, som er rettet mot det norske folket.
Foto: Alf Ellingsen
Propagandaplakater har tidligere vert mye brukt for å fremme et budskap. Målet er å overbevise flertallet om en retning ofte knyttet til et politisk syn,
Ved første øyekast på plakaten til venstre, ser vi tydelig at dette er en anti-fascistisk plakat, både med utgangspunkt i teksten under, men også bildet. I forgrunnen av plakaten er det bilde av en guttunge med en altfor stor soldat hjelm på hodet. Rett bak gutten står det en soldat hvor vi ser hendene hans som strekker seg rundt guttungen. Vi får et inntrykk av at han skal til å "fange" eller ta den lille soldaten. I tillegg er det en mørk og skumel stemning rundt soldaten. Dette får vi inntrykk av fordi at sodaten vises i froskeperspektiv, som gir effekten av at han virker stor og truende. I tillegg er også store deler av han skyggelagt, inkludert ansiktet hans, samt at vi ikke har øyekontakt med han, som også forsterker den kalde stemningen.
Med utgangspunkt i teksten som står under bildet, kan vi trekke trådene mellom den skumle soldaten og fascismen som fikk mer og mer makt nede i Europa. Den lille gutten med den altfor store hjelmen vil da være et symbol på lille Norge som er i ferd med å bli revet med den fascistiske ideologien, dersom ingen gir motstand. Det arbeiderpartiet ønker å formidle med denne plakaten er nettopp dette, at vi må sette ned foten for sammen å kunne stå imot den mektige fascismen.
Ved å ta i bruk barnet i propaganda plakaten, får de også fram følelser, pathos hos mottakeren. Dette er også med på å skape sympati overfor guttungen, slik at de som ser det ønsker å hjelpe. "Ingen krig!" er også med på å understreke virkemidlet pathos, nettopp fordi ingen ønsker krig i sitt eget land, og er dermed villige til å kjempe for fred, altså i dette tilfellet anti-fascisme som plakaten sier.
Videre ser vi også det negativt ladde ordet "nei" som står tydelig midt på plakaten. Ordet står midt mellom guttungen og soldaten, og skaper derfor en slags mur mellom dem. Dette er også med på å understreke budskapet om at nordmenn må sammen være sterke og si nei til facsismen for å holde den på avstand. I tillegg er både ordet "nei" og resten av underteksten farget rød, som er typisk for propaganda plakater, og også fargen til sosialismen som arbeiderpartiet stod for. Resten av bildet ser vi er svart-hvitt, både for å forsterke den skumle og dystre stemningen på bildet, men også for å fremheve teksten som er fargelagt. Alt tatt i betraktning er ikke denne propagandaplakaten komplisert å forstå, noe som gjør at budskapet er tilpasset målgruppen som er alle nordmenn.
Bildet er lånt fra: http://www.kildenett.no/kilder/1190887533.35
Ved første øyekast på plakaten til venstre, ser vi tydelig at dette er en anti-fascistisk plakat, både med utgangspunkt i teksten under, men også bildet. I forgrunnen av plakaten er det bilde av en guttunge med en altfor stor soldat hjelm på hodet. Rett bak gutten står det en soldat hvor vi ser hendene hans som strekker seg rundt guttungen. Vi får et inntrykk av at han skal til å "fange" eller ta den lille soldaten. I tillegg er det en mørk og skumel stemning rundt soldaten. Dette får vi inntrykk av fordi at sodaten vises i froskeperspektiv, som gir effekten av at han virker stor og truende. I tillegg er også store deler av han skyggelagt, inkludert ansiktet hans, samt at vi ikke har øyekontakt med han, som også forsterker den kalde stemningen.
Med utgangspunkt i teksten som står under bildet, kan vi trekke trådene mellom den skumle soldaten og fascismen som fikk mer og mer makt nede i Europa. Den lille gutten med den altfor store hjelmen vil da være et symbol på lille Norge som er i ferd med å bli revet med den fascistiske ideologien, dersom ingen gir motstand. Det arbeiderpartiet ønker å formidle med denne plakaten er nettopp dette, at vi må sette ned foten for sammen å kunne stå imot den mektige fascismen.
Ved å ta i bruk barnet i propaganda plakaten, får de også fram følelser, pathos hos mottakeren. Dette er også med på å skape sympati overfor guttungen, slik at de som ser det ønsker å hjelpe. "Ingen krig!" er også med på å understreke virkemidlet pathos, nettopp fordi ingen ønsker krig i sitt eget land, og er dermed villige til å kjempe for fred, altså i dette tilfellet anti-fascisme som plakaten sier.
Videre ser vi også det negativt ladde ordet "nei" som står tydelig midt på plakaten. Ordet står midt mellom guttungen og soldaten, og skaper derfor en slags mur mellom dem. Dette er også med på å understreke budskapet om at nordmenn må sammen være sterke og si nei til facsismen for å holde den på avstand. I tillegg er både ordet "nei" og resten av underteksten farget rød, som er typisk for propaganda plakater, og også fargen til sosialismen som arbeiderpartiet stod for. Resten av bildet ser vi er svart-hvitt, både for å forsterke den skumle og dystre stemningen på bildet, men også for å fremheve teksten som er fargelagt. Alt tatt i betraktning er ikke denne propagandaplakaten komplisert å forstå, noe som gjør at budskapet er tilpasset målgruppen som er alle nordmenn.
Bildet er lånt fra: http://www.kildenett.no/kilder/1190887533.35
torsdag 1. mars 2012
Nyrealisme
I realismen fram til ca 1890 lå hovedfokuset på samfunnet. Litteraturen var preget av den kritiske tankegangen, og tok gjerne opp temaer som omfavnet kvinnerollen, ekteskapet, kjønnsforskjeller osv. Et enkelt menneske stod gjerne som et eksempel eller representant for en hel gruppe mennesker i samfunnet.
I årene som følget, endret dette seg til å legge mer vekt på samholdet og samspillet mellom ulike mennesker innenfor en gruppe. Dette førte til at større grupper i samfunnet ble sentrale, og individet ble sett ut i fra en større sammenheng. Miljøet enkeltmennesker er en del av, er avgjørende for de etniske valgene og ansvaret som de blir stilt ovenfor. Dette fører også til at enkeltmenneskers ansvar overfor felleskapet blir sentrale i denne perioden. Vi kan derfor si at miljø, etikk og moral overfor hverandre er viktige og sentrale begreper innenfor nyrealismen.
I årene som følget, endret dette seg til å legge mer vekt på samholdet og samspillet mellom ulike mennesker innenfor en gruppe. Dette førte til at større grupper i samfunnet ble sentrale, og individet ble sett ut i fra en større sammenheng. Miljøet enkeltmennesker er en del av, er avgjørende for de etniske valgene og ansvaret som de blir stilt ovenfor. Dette fører også til at enkeltmenneskers ansvar overfor felleskapet blir sentrale i denne perioden. Vi kan derfor si at miljø, etikk og moral overfor hverandre er viktige og sentrale begreper innenfor nyrealismen.
På tross av forskjellene som utviklet seg, ser vi også at vi kan trekke tråder mellom realismen og nyrealismen. Selv om ulike temaer blir lagt vekt på, er det likevel virkeligheten som blir skildret i begge periodene, dette for å få sannheten fram i lyset.
Arnulf Øverland, Sigrid Undset, Sigurd Hoel og Ronald Fangen var alle viktige forfattere i nyrealismen, men religion og politikk var likevel et uenighetsområde blant dem. Undset var katolsk kristen, og vi kan derfor tydelig se at de konservative og tradisjonelle kristne verdiene preger tekstene hennes. Som en motstander av den katolske kirke, skrev Øverland «Kristendommen, den tiende landeplage» som tydelig kritiserer kristendommen.
Hole var politisk engasjert, og arbeidet mot nazismen.
Hole var politisk engasjert, og arbeidet mot nazismen.
Som nevnt over, inneholdt «Kristendommen, den tiende landeplage» mye kritikk i forhold til den katolske kirken på denne tiden. Gjennom hele teksten kommer synspunktene til Øverland tydelig fram gjennom både eksempler og meninger. Meningen med kristne tradisjoner blir tydelig satt under debatt, grunnet tradisjonene blir omtalt på en måte som gjerne kan virke nedlatende for dem som ser på tradisjonene som viktige livsverdier. Eksempler på dette er følgende; «Siden skal vi ete Guds legeme og drikke hans blod. Denne vemmelige, kannibalske magi praktiseres den dag i dag. Men kan man bekvemme sig til å delta i den, sa er man frelst.» Vi forstår at det er nattverd han snakker om, og ved å benytte begrepet «vemmelige og kannibalske magi» er det ikke tvil om at han trekker til seg oppmerksomhet og skaper debatt rundt emnet.
«Underlig er det også, at i det øieblikk menneskene i tillegg til sine øvrige synder begår ennu en synd, grovere end alle de andre, nemlig den synd å drepe Guds egen sønn, da kan de få tilgivelse, da er ikke Gud sint lenger.» Med utgangspunkt i denne setningen får vi et klart bilde av hva Øverland mener om kristendommen. Måten han velger å ordlegge seg på, viser på en indirekte måte at han mener kristendommen bygger på en type dobbeltmoral. Dette skaper også, som nevnt tidligere, oppstyr blant folk, spesielt med tanke på de troende.
«Underlig er det også, at i det øieblikk menneskene i tillegg til sine øvrige synder begår ennu en synd, grovere end alle de andre, nemlig den synd å drepe Guds egen sønn, da kan de få tilgivelse, da er ikke Gud sint lenger.» Med utgangspunkt i denne setningen får vi et klart bilde av hva Øverland mener om kristendommen. Måten han velger å ordlegge seg på, viser på en indirekte måte at han mener kristendommen bygger på en type dobbeltmoral. Dette skaper også, som nevnt tidligere, oppstyr blant folk, spesielt med tanke på de troende.
mandag 13. februar 2012
Sammenlikning av "Rødstrupe" og "Rødhette".
Knyttet til fordypning prosjektet i norskfaget dette året, har jeg valgt å lese krim romanene "Rødstrupe" av Jo Nesbø, og "Rødhette" av Unni Lindell. Jeg har tidligere lest de fleste av Lindell sine krim romaner, og ser dem alle veldig interessante og spennende. Det var med utgangspunkt i dette at jeg tok beslutningen om å sammenlikne en av romanene hennes med en av bøkene til en av våre mest kjente krim forfattere, nemlig Jo Nesbø. Her kommer deler av det jeg har funnet ut, og jeg har dermed valgt å fokusere på det som jeg synes er de viktigste og mest sentrale forskjellene og likhetene.
Kort handlings referat fra «Rødstrupe»
I denne fortellingen blir vi kjent med en guttegjeng av frontkjempere under andre verdenskrig. Fortellingen tar derfor sted i 1945. På samme tid fortelles det om nåværende tid, da frontkjemperne har blitt gamle menn på rundt 60-70 år. I starten av krigen var de en gjeng på 7 stk, men har fram til i dag stadig blitt færre og færre. Noen døde allerede under krigen, mens andre dør i senere tid. I tillegg er det en av dem som planlegger et attentat på kronprinsen vår, grunnet at han har sviktet frontkjemperne og behandlet dem uvel etter krigen. I tillegg til å utføre dette attentatet, dreper han også de gjenværende frontkjemperne slik at de ikke kan avsløre han. Hvem av de 7 som er morderen og bakgrunnen for drapene får vi ikke vite før i slutten av fortellingen da politietterforskeren Harry Hole finner et brev hvor morderen har avslørt hele spillet sitt.
Det første som griper tak i meg ved begge disse to bøkene er temaene. Både i «Rødstrupe» og «Rødhette» finner vi velkjente samfunnsrelaterte temaer fra nåtidens hverdagsliv og som dermed er lette å kjenne seg igjen i. Bakgrunnen for at gjerningsmannen begår mordene, som er konflikten i begge bøkene, er knyttet til personlige problemer fra tidligere i livet som nå i senere tid har ført til psykiske lidelser for morderen. Dette forteller Nesbø oss direkte i boken sin, mens Lindell får dette fram på en mer indirekte måte. (viser til konkret eksempel fra boken «rødstrupe», hvor psykologen sier hva det kan komme av). I «Rødhette» forstår vi gjennom tilbakeblikk at det er på grunn av morderens barndom at atferden hennes er som den er. Altså kan vi dra konklusjonen om at det enda aktuelle temaet psykisk syke er et viktig tema i begge bøkene.
I begge bøkene blir vi kjent med gjerningsmannen uten å få vite navn eller hvem vedkommende er. Dette gjør at vi får sette oss inn i tankene og meningene til gjerningsmannen slik at vi vet hvilket motiv vedkommende har for det han gjør. Lindell og Nesbø har likevel ulike måter å la leseren bli kjent med gjerningsmannen på. Lindell har kapittel underveis hvor morderen skriver dagbok om tankene hun har. I andre avsnitt benytter Lindell eiendomspronomen «hun» som da refererer til gjerningsmannen uten å røpe noe mer om personens identitet. Nesbø derimot har valgt å spare dette til slutten av boken. Helt i slutten finner etterforskeren et brev som forteller alt om planen til gjerningsmannen, og vi forstår da også motivet og tankegangen bak de tidligere handlingene.
Kort handlings referat fra «Rødstrupe»I denne fortellingen blir vi kjent med en guttegjeng av frontkjempere under andre verdenskrig. Fortellingen tar derfor sted i 1945. På samme tid fortelles det om nåværende tid, da frontkjemperne har blitt gamle menn på rundt 60-70 år. I starten av krigen var de en gjeng på 7 stk, men har fram til i dag stadig blitt færre og færre. Noen døde allerede under krigen, mens andre dør i senere tid. I tillegg er det en av dem som planlegger et attentat på kronprinsen vår, grunnet at han har sviktet frontkjemperne og behandlet dem uvel etter krigen. I tillegg til å utføre dette attentatet, dreper han også de gjenværende frontkjemperne slik at de ikke kan avsløre han. Hvem av de 7 som er morderen og bakgrunnen for drapene får vi ikke vite før i slutten av fortellingen da politietterforskeren Harry Hole finner et brev hvor morderen har avslørt hele spillet sitt.
Kort handlingsreferat fra «Rødhette»
Vi blir kjent med tre søstre, som har vokst opp hos sin mormor fordi moren deres ikke har vert i stand til å ta vare på dem som følge av rusmisbruk og alkohol. Barndomstiden deres har derfor vert preget av vold og vanskeligheter, i tillegg til at de har blitt misbrukt av onkelen. Søstrene er tydelig preget av livssituasjonen sin, og barndommen har satt sine spor. En av dem har selv fått problemer med alkohol og rus, i tillegg til at den ene av søstrene har gått så langt som at hun rydder utidige mannfolk av veien ved å begå brutale mord. Underveis i fortellingen får vi gjennom en dagbok heletiden vite hvordan denne søsteren tenker og handler, uten å få vite noe mer om hvem av de tre søstrene det er. En tidligere bekjent politietterforsker av familien får etter hvert snusen i hva den ene av søstrene holder på med i det skjulte, og får selv møte med livet og oppleve hvem av søstrene det er som er morderen. På tross av at sannheten til slutt kommer fram, blir den i samme øyeblikk begravet med det siste drapsofferet.
Vi blir kjent med tre søstre, som har vokst opp hos sin mormor fordi moren deres ikke har vert i stand til å ta vare på dem som følge av rusmisbruk og alkohol. Barndomstiden deres har derfor vert preget av vold og vanskeligheter, i tillegg til at de har blitt misbrukt av onkelen. Søstrene er tydelig preget av livssituasjonen sin, og barndommen har satt sine spor. En av dem har selv fått problemer med alkohol og rus, i tillegg til at den ene av søstrene har gått så langt som at hun rydder utidige mannfolk av veien ved å begå brutale mord. Underveis i fortellingen får vi gjennom en dagbok heletiden vite hvordan denne søsteren tenker og handler, uten å få vite noe mer om hvem av de tre søstrene det er. En tidligere bekjent politietterforsker av familien får etter hvert snusen i hva den ene av søstrene holder på med i det skjulte, og får selv møte med livet og oppleve hvem av søstrene det er som er morderen. På tross av at sannheten til slutt kommer fram, blir den i samme øyeblikk begravet med det siste drapsofferet.
Det første som griper tak i meg ved begge disse to bøkene er temaene. Både i «Rødstrupe» og «Rødhette» finner vi velkjente samfunnsrelaterte temaer fra nåtidens hverdagsliv og som dermed er lette å kjenne seg igjen i. Bakgrunnen for at gjerningsmannen begår mordene, som er konflikten i begge bøkene, er knyttet til personlige problemer fra tidligere i livet som nå i senere tid har ført til psykiske lidelser for morderen. Dette forteller Nesbø oss direkte i boken sin, mens Lindell får dette fram på en mer indirekte måte. (viser til konkret eksempel fra boken «rødstrupe», hvor psykologen sier hva det kan komme av). I «Rødhette» forstår vi gjennom tilbakeblikk at det er på grunn av morderens barndom at atferden hennes er som den er. Altså kan vi dra konklusjonen om at det enda aktuelle temaet psykisk syke er et viktig tema i begge bøkene.
I tillegg ser vi også at Lindell setter et minst like dagsaktuelt tema i fokus, nemlig voldtekt og følgene for offeret senere i livet. I «Rødhette» er mordere derfor også et offer selv, og dette fører til at vi som lesere lettere får sympati med morderen selv om handlingene vedkommende begår er feil reaksjon på det han har opplevd.
Andre temaer som blir tatt opp er alkohol - og rusmisbruk. I historien til Lindell er det moren til morderen, altså til alle de tre søstrene, som har både problemer med alkohol og rus. Datteren har også falt i samme spor som moren, selv om hun har opplevd en vanskelig barndom på grunn av rusmisbruk. I boken «Rødstrupe» er det derimot politietterforskeren som har et alkoholproblem, og som følge av dette ikke har helt orden på livet sitt. På samme tid har Harry Hole likevel en suksessfull jobb som gjør at egenskapene hans settes opp som kontraster og gir et bilde av en slags antihelt.
Dette med antihelt er også et relevant faktum i «Rødhette». Det viser seg nemlig at politibetjenten som får snusen i den ene av søstrene, tidligere har begått overgrep på henne da hun var barn. Med utgangspunkt i dette ser vi at det ikke finnes noe godt og noe ondt i Lindell sin fortelling fordi som nevnt tidligere er morderen også et offer, mens politietterforskeren også er en overgriper.
Andre temaer som blir tatt opp er alkohol - og rusmisbruk. I historien til Lindell er det moren til morderen, altså til alle de tre søstrene, som har både problemer med alkohol og rus. Datteren har også falt i samme spor som moren, selv om hun har opplevd en vanskelig barndom på grunn av rusmisbruk. I boken «Rødstrupe» er det derimot politietterforskeren som har et alkoholproblem, og som følge av dette ikke har helt orden på livet sitt. På samme tid har Harry Hole likevel en suksessfull jobb som gjør at egenskapene hans settes opp som kontraster og gir et bilde av en slags antihelt.
Dette med antihelt er også et relevant faktum i «Rødhette». Det viser seg nemlig at politibetjenten som får snusen i den ene av søstrene, tidligere har begått overgrep på henne da hun var barn. Med utgangspunkt i dette ser vi at det ikke finnes noe godt og noe ondt i Lindell sin fortelling fordi som nevnt tidligere er morderen også et offer, mens politietterforskeren også er en overgriper.
I begge bøkene blir vi kjent med gjerningsmannen uten å få vite navn eller hvem vedkommende er. Dette gjør at vi får sette oss inn i tankene og meningene til gjerningsmannen slik at vi vet hvilket motiv vedkommende har for det han gjør. Lindell og Nesbø har likevel ulike måter å la leseren bli kjent med gjerningsmannen på. Lindell har kapittel underveis hvor morderen skriver dagbok om tankene hun har. I andre avsnitt benytter Lindell eiendomspronomen «hun» som da refererer til gjerningsmannen uten å røpe noe mer om personens identitet. Nesbø derimot har valgt å spare dette til slutten av boken. Helt i slutten finner etterforskeren et brev som forteller alt om planen til gjerningsmannen, og vi forstår da også motivet og tankegangen bak de tidligere handlingene. Nesbø har en unik evne til å skildre miljøet rundt fortellingen sin. Som leser klarer jeg tydelig å se for meg hvordan setningen og situasjonen er, noe som gjør at jeg lett blir revet med og lever meg inn i historien. Lindell sin sterkhet synes jeg personlig er personskildring. Hennes evner til å uttrykke sorg, smerte, hat, og følelser generelt, gjør at jeg føler jeg personlig blir kjent med personene «Rødhette». På denne måten forstår eg også enkelt hvorfor personene gjør som de gjør, nettopp fordi jeg får innblikk i tankegangen deres og vet bakgrunnen for handlingene.
Når det gjelder forskjellene og likhetene ved strukturen i de to bøkene, ser vi at Jo Nesbø har valgt å dele historien opp i kapitler med kjente navn fra bibelen. I tillegg under hvert avsnitt i de ulike kapitlene har han valgt å benytte seg av dato og sted for det gjeldende avsnittet. Dette gjør at vi som lesere enkelt vet hvor vi befinner oss og i hvilken tid, (i og med at han veksler litt mellom å nåtid og tilbakeblikk fra 2. verdenkrig).
Lindell har på samme måte som Nesbø valgt å dele historien inn i kapitler med autoritære navn fra naturen som vind, snø, sol osv. Innenfor kapitlene skiller hun bare avsnittene ved å starte på en ny side. Selv om vi ikke får en overskrift med informasjon om når og hvor vi befinner oss, har jeg ikke problemer med å følge med i historien.
Personlig må jeg innrømme at «Rødhette» fanger interessen min mest. I utgangspunktet er det fordi jeg kjenner meg mest igjen i denne fortellingen. Legg likevel merke til at det er flere litterære virkemidler jeg ikke har nevnt i denne sammenlikningen, grunnet dette bare er en liten del av hele oppgaven min.
Lindell har på samme måte som Nesbø valgt å dele historien inn i kapitler med autoritære navn fra naturen som vind, snø, sol osv. Innenfor kapitlene skiller hun bare avsnittene ved å starte på en ny side. Selv om vi ikke får en overskrift med informasjon om når og hvor vi befinner oss, har jeg ikke problemer med å følge med i historien.
Personlig må jeg innrømme at «Rødhette» fanger interessen min mest. I utgangspunktet er det fordi jeg kjenner meg mest igjen i denne fortellingen. Legg likevel merke til at det er flere litterære virkemidler jeg ikke har nevnt i denne sammenlikningen, grunnet dette bare er en liten del av hele oppgaven min.
Brukte kilder knyttet til oppgaven:
•http://www.propaganda.net/skoleside/?stil=12254
28.01.12, «Rødstrupe» av Jo Nesbø
28.01.12, «Rødstrupe» av Jo Nesbø
•http://snl.no/Jo_Nesb%C3%B8
13.01.12, Jo Nesbø
13.01.12, Jo Nesbø
•http://snl.no/postmodernisme/litteratur
04.02.12, postmodernisme – litteratur.
Bilder er hentet fra www.bokklubben.no
04.02.12, postmodernisme – litteratur.
Bilder er hentet fra www.bokklubben.no
Denne sammenlikningen er tatt ut i fra egen tolking av bøkene, og med utgangspunkt i det har jeg derfor ikke brukt så mange kilder. Likevel har jeg vert inne å lest litt om begge forfatterne for å bli bedre kjent med dem som person, for igjen å få en bedre forståelse av bøkene deres. I tillegg har jeg valgt i lese litt om postmodernismen i og med at dette er en reaksjon på modernismen. Jeg har ikke skrevet noe direkte om postmodernismen i oppgaven min, men syntes likevel det var greit å ha litt innblikk i dette når jeg arbeidet med sammenlikningen min.
torsdag 19. januar 2012
KORT ANALYSE AV TINE YOGHURT SIN REKLAMEFILM.
Denne reklamefilmen fra Tine reklamerer for yoghurtene deres, og budskapet i reklamesnutten er dermed at vi ikke må glemme å kjøpe yoghurten deres. Sagt med andre ord ønsker Tine å få oss til å kjøpe yoghurt produktene deres, og med utgangspunkt i dette kan vi derfor si at reklamen benytter seg av den appellative språkformen.
Videre er reklamefilmen en sammensatt tekst. Sangen og filmingen passer godt sammen, og vi ser at bildene forsterker sangteksten, som fører til forsterket budskap og dobbel effekt. Lyden Tine har valgt å ha i bakgrunnen i reklamesnutten sin er sangen «turn around». Med utgangspunkt i dette ser vi at Tine har benyttet seg av virkemiddelet autoritet i og med at dette er en tidligere hit, og den er dermed godt kjent verden over.
Ved å benytte denne sangen i reklamen sin oppnår de også effekten av at vi som mottakere forhåpentligvis automatisk vil tenke på Tine yoghurt dersom vi hører sangen i en annen sammenheng foruten reklamen deres.
Et annet viktig virkemiddel som er tatt i bruk er humor og overdrivelse. I reklamen ser vi at en dame går så langt som å få en buss til å snu vei på grunna av at hun har glemt å kjøpe Tine yoghurt. Dette er et tydelig og konkret eksempel på overdrivelse. På tross av de urealistiske og overdrivende handlingene til personene som er med i filmen, er ansiktsuttrykkene deres likevel alvorlige og seriøse. Dette blir satt opp som en kontrast til handlingene deres som i bunn og grunn er veldig urealistiske, som for eksempel å få en hel buss til å snu og reise tilbake for så å kjøpe Tine yoghurt. Reklamen er altså laget i en litt humoristisk stil, men får likevel godt fram budskapet.
Videre er reklamefilmen en sammensatt tekst. Sangen og filmingen passer godt sammen, og vi ser at bildene forsterker sangteksten, som fører til forsterket budskap og dobbel effekt. Lyden Tine har valgt å ha i bakgrunnen i reklamesnutten sin er sangen «turn around». Med utgangspunkt i dette ser vi at Tine har benyttet seg av virkemiddelet autoritet i og med at dette er en tidligere hit, og den er dermed godt kjent verden over.
Ved å benytte denne sangen i reklamen sin oppnår de også effekten av at vi som mottakere forhåpentligvis automatisk vil tenke på Tine yoghurt dersom vi hører sangen i en annen sammenheng foruten reklamen deres.
Et annet viktig virkemiddel som er tatt i bruk er humor og overdrivelse. I reklamen ser vi at en dame går så langt som å få en buss til å snu vei på grunna av at hun har glemt å kjøpe Tine yoghurt. Dette er et tydelig og konkret eksempel på overdrivelse. På tross av de urealistiske og overdrivende handlingene til personene som er med i filmen, er ansiktsuttrykkene deres likevel alvorlige og seriøse. Dette blir satt opp som en kontrast til handlingene deres som i bunn og grunn er veldig urealistiske, som for eksempel å få en hel buss til å snu og reise tilbake for så å kjøpe Tine yoghurt. Reklamen er altså laget i en litt humoristisk stil, men får likevel godt fram budskapet.
Gjentagelse er et virkemiddel som de tar i bruk for å få oss til å huske budskapet desto bedre. Dette ser vi både igjen ved at setningen «turn around» i sangen repeteres flere ganger i løpet av filmsnutten, i tillegg til at det vises flere ulike eksempler på folk som har glemt å kjøpe Tine yoghurt, og må snu og løpe tilbake igjen i butikken.
Helt i slutten av filmen vises et ultra nært bilde av yoghurten som blir tatt opp på en skje. Samtidig med dette bildeutsnittet vises Tine yoghurt sitt slagord som passer perfekt sammen med dette bildet; «For deg som liker å ha det inn med teskje».
Videre zoomer de ut, slik at hele yoghurtbegeret vises, etterfulgt av et bilde av hele pakningen som selges i butikkene. Bakgrunnen som benyttes på alle disse tre bildeutsnittene er hvit og nøytral, slik at fokuset legges på yoghurten. Det faktum at Tine har valgt å vise dette i slutten gjør at vi ikke er i tvil om verken hvordan yoghurten ser ut, eller hva Tine ønsker å oppnå med reklamefilmen sin.
Videre zoomer de ut, slik at hele yoghurtbegeret vises, etterfulgt av et bilde av hele pakningen som selges i butikkene. Bakgrunnen som benyttes på alle disse tre bildeutsnittene er hvit og nøytral, slik at fokuset legges på yoghurten. Det faktum at Tine har valgt å vise dette i slutten gjør at vi ikke er i tvil om verken hvordan yoghurten ser ut, eller hva Tine ønsker å oppnå med reklamefilmen sin.
Abonner på:
Innlegg (Atom)